The End?

Det er så sykt at jeg sitter her og skriver dette innlegget. Akkurat nå er klokka 00.40 på onsdag 16.juni , og det er bare 2 uker og 2 dager til mine føtter er plassert på Norsk jord. 5 måneder med fantastiske opplevelser er over. Eventyret jeg drømte om i over et år er plutselig over, og hva har egentlig skjedd? Samtaleemnene nå om dagen går mye ut på hvem man kommer til å savne, hva man kommer til å savne, hva man kommer til å huske, og at denne tiden faktisk er over!

Jeg vet vertfall at mine skjønne samboere kommer til å bli høyst savnet, i tillegg til Linn, selv om hun ikke heilt faller under samboer-kategorien. Jeg har selvfølgelig flere på savnelista, men det går da grenser for hva jeg kan ramse opp. Bilder skal nok hyppig bli vist når jeg kommer hjem skal dere se:)

Jeg kommer til å savne det australske klimaet, den deilige australske holdninga. Jeg kommer også til å savne det at INGEN her har jobb og at alle derfor alltid kan være med på alt. At det å ta seg en fest på en onsdag er like normalt som å ta seg en fest på en lørdag. Jeg kommer til å savne god take-away-mat til under 40kr, billig taxi, billig øl. Jeg kommer til å savne det å bruke engelsken min daglig, er redd den kommer til å falme litt vekk. Jeg kommer også til å savne at man faktisk kan sole seg litt, selv om det er vinter.

Jeg kunne nok fortsatt i evigheten.

Men jeg gleder meg jo såklart å komme hjem til deilige sørlandet, til min FAVORITTKAJA, til min fine familie. Jeg er dødla spent på å se hvor stor min lillebror har blitt! Jeg gleder meg også til å komme litt inn i rutiner og bevege meg litt igjen. Jeg har blitt så dødla slapp, og håper at vekta her i huset viser feil. Det har blitt MYE sitting når vi har lest til eksamen, og da blir det i tillegg mye knasking. Eksamenstid er devil-tid. Jeg skal hjem og labbe!

MEN, nå skal jeg nyyyte den siste tiden jeg har i dette fantastiske landet, en uke igjen i Brisbane, så skal jeg ha 6 dager i Cairns med Hella, så er det hjem til Brisbane den 29., og videre til Norge den 30, og Kjevik 1.juli - satser på at streikerene har tatt kvelden innen den tid. Vi snakkes da :D

Takk til alle dere som har fulgt meg her, til dere som har kommet med skjønne kommentarer, og til dere som ikke har kommentert. Jeg liker dere nesten like godt alle sammen<3

See ya!

Pepsen har ferie

Kjært barn har mange navn,  men jeg har som regel bare hatt et; Betsy. Australia har hatt tidenes spinnoff på navnet mitt, og nå har jeg opptil flere. Man kan velge mellom: Pepsi, Pepsen, Bebsen, Peps, Bebs. Joda, de er ganske like, men faktisk så benyttes de i hytt og gevær, og jeg har fått oppfylt barndomsdrømmen om å ha kallenavn. Det er en side dere nok ikke har fått med dere, for det kan man jo ikke uttrykke på bilder. Men nok om det. 

La oss gå ned memory lane heller. Neida, vi gidder ikke gå så mye, men vi hopper ganske langt, til min første skoledag her i Brisbane på Queensland University of Technology. Datoen er 22 februar og det er syvhundreoghalfjers grader ute, og jeg holder på å renne vekk. Men spent som en fole skal jeg se hva Australias skolesystem har å by på. 

 Se her vettu. Det var tider med blå himmel, varme og god stemning. 

Og nå, trehundreogsyvogførti assignments (oppgaver), framføringer og eksamener seinere, så står jeg her igjen, etter jeg har levert min siste eksamensoppgave. Datoen er 1. juni, og klokka er litt før 23 (jeg leverte da oppgaven kl.20.00, så var litt treig med bildet). Men her er ho da, sabla fornøyd:

Men er jeg egentlig så sabla fornøyd? Joda, jeg er det, MEN det er veldig rart at jeg skal hjem til Norge om 1mnd. Jeg likte tiden her når været var fint, skoledagene var kortene og byturene var hyppige. Nå er vi en gjeng deprimerte studenter som fryser og som bare vil hjem fordi da vet man at skolen er over. 

MEN, vi prøver å nyte tiden litt av og til med middager som dette f.eks.

Og bare generelt slappe kvelder i sosialt samvær i stua som dette

Heeeeeeheeeee.. Fresh gjeng!(Julie, Hella og Karianne) Men blir litt sur på meg selv for at jeg er så himla dårlig til å ta bilder, for på fredag var jeg nemlig ute og spiste med noen venninner, på lørdag var det chille-kveld i stua, på søndag var det feiring av bursdagen til min favoritt-Hella, men jeg har ingen bilder:( Skal rundt og snylte litt på slutten av oppholdet:)

Men NÅ har jeg ferie, og det skal jeg ha i en mnd før jeg vender nesa hjemover. Meg og Hella skal også ta en tur til Cairns fra 23. juni til 29. juni. Jeg får nemlig spørsmål om jeg er brun, og det er jeg ikke, for jeg har sotte trøkt inne på biblioteket de siste to mnd UTEN sol. Sist jeg solte meg var i påskeferien, så nå må vi til Cairns og brune oss litt. Jeg har en følelse at jeg har nevnt dette til dere før. Det finner jeg vel ut når jeg poster innlegget.. 

Nå må jeg legge meg, er så dødla trøtt. Satt oppe til kl.5 i natt og skreiv oppgave og sov 4 timer for så å skrive slutten av oppgaven. SLITEN!! 

Men ja, nå har jeg jo ferie, hvis ikke jeg allerede har nevnt det?? heeeeeheeee.. Får litt mer tid til blogging da:)

L8r Sk8r, blogges!

90s party og 17. mai

Jeg vet, jeg overgår meg selv. Men ikke bli for vant, dette kommer nok ikke til å skje så altfor ofte, men i dag skjer det: 2 innlegg på en dag!

Jeg fikk besøk av Bjørnar og Mathias, og det var stor stas for det var gøye ting som var i vente. 90talls-fest og 17.mai:)

Vi må oppsummere litt, og begynner med 90talls-fest. Meg, Helene og Lillian har bursdag med 1 1/2 mnd mellomrom, så vi måtte feire bursdag. Vi har satt vår elsk på 90-tallet, så 90talls-fest skulle det bli! Vi er 5 jenter i huset, så vi blei perfekte Spice Girls. Check this out:

Og jeg endte opp som Mel B, og må ærlig innrømme at jeg vurderer afro, det er jo så dødla fet!

Jeg tror nok er sagt. Vi var sikkert 80-100 stykker på et punkt, og folk tok disse 90talls-kostymene dønn seriøst, og det var deilige gjensyn med Toy Story, mage-t-skjorter, light-sticks, Madonna +++  Vi hadde laget en spilleliste med mye deilig 90talls-musikk hvor den ene slageren etter den andre kom. Aldri dansa så mye før i heile mitt liv!

På mandag var det 17. mai og det var vel første gang jeg feiret utenfor K-town sine gater. Det er klart at det er ikke det samme når ikke russen løper rundt, Thomas ikke går i barnetog, det er ingen gassballonger i lufta og ingen sukkerspinn. Men man griner ikke av den grunn, det er jo 17. mai i Brisbane også. Stæsjet opp i finstasen: Mathias (i skreddersydd dress fra Vietnam skal sies) og meg. Dumt at ikke vi fikk inn Bjørnar her.

Vi dro videre til skolen hvor det hadde samlet seg 4-500 nordmenn som var klare for å gå i tog. Her er en fin gjeng samlet, og noen venninner hadde til og med laget fane<3

Etter vi hadde gått i tog chillet vi på gresset med pølse og vaffel, mannskor og norsk musikk

På ettermiddagen inviterte vi noen norske venninner og kamerater og kjørte på med kjøttkakemiddag og god stemning:)

Etter middagen hadde vi noen øl hos oss, hørte kun på norsk musikk, og dro på Friday's etterpå hvor det kun var samlet folk som feiret "Norway Day".

GUDDNAIT, det var en staslig dag:)

Nå er det bare en uke og 3 dager igjen, så har jeg ferie her i nesten 1mnd før jeg vender nesa mot Norge. Jeg lander på Kjevik torsdag 1.juli kl.15.20 og gleder meg til å se alle med norsk flagg og jubel og glede:D:D

Men nå må jeg nesten legge meg. Har tenkt på det i ca.1 1/2 time, men jeg måtte bare blogge litt. Tobi har fått besøk av Anders fra overetasjen og de skal lage mat og drikke øl. God stemning:) De andre besøkende guttene har jeg forresten sendt avgårde og bedt dem om å oppleve Australia litt. Men de kommer såklart tilbake til meg litt:) Det blir stas igjen!

Vi blogges!

Fraser Island

Jeg er jo så himla treig med denne blogginga. Blir nesten litt lei av meg selv. Men til mitt forsvar så er det fordi jeg har dødla mye skole, og når jeg ikke har skole liker jeg å gjøre andre gøye ting, som å reise til Fraser Island. For to uker siden samlet vi en tropp på 8stk, leide en bil, og kjørte til Hervey Bay som er noen timer nord for Brisbane. (Altså, her i Australia må man reiser nordover for å finne varme, så vi gidder ikke å reise sørover). Uansett, vi stappet oss inni bilen, med jentene bakerst såklart:

 Men vi var jo sabla fornøyde, for vi hadde kjøpt oss Domino's pizza og ei kald øl:)

Da vi var framme i Hervey Bay hadde vi ei natt på hostell, og våknet neste morgen for å hente en 4WD bil, for det er ikke mye annet som funker på Fraser. Vi tok båten over til Fraser og spiste vår første lunsj i sola på en benk. En sabla glad gjeng:)

Skal pøse på med noen navn her, så dere har noe å forholde deg til. Vi begynner på venstre ende med Lillian, Ryan, Chris, Håkon, Thimo, meg og James (og Linn var fotograf). En fin, fin gjeng om jeg tør si det selv, og det gjør jeg jo selvfølgelig:)

Første stopp på turen var lake Wobby. Sabla god stemning i bilen som absolutt ikke hadde tenkt på at folk faktisk skulle sitte inni denne her bilen ei stund. Trangt og fint, og VELDIG humplete. Jeg skaffa meg da sete på første rad. Sabla fornøyd med det. Hadde det veldig komfortabelt!

Lake Wobby starter da med ørken, og det var jo litt kult

Jeg skjønte jo ikke heilt det at man kanskje ikke trengte sokker og sko (med noen sabla svære hull i) på ørkentur, men min tattoverte fot er ennå ikke sabla glad i gummi-flip-flops som gnager mot overflaten. Tights var kanskje også en smule overdrevent. (Jess paps, regner med du er ganske flau nå, men jeg lover at jeg kommer til å gjøre det godt igjen utover i innlegget, bare vent!)

Lake Wobby var forresten GRØNN:

Men det var deilig å bade litt, og svømme rundt med fiskene:)

Det var vel strengt tatt det eneste vi fikk sett på dag en. Det er mest gunstig å kjøre på stranda på denne øya, men på grunn av tidevann og slikt kan man ikke kjøre når man vil, så vi måtte campe ganske tidlig, og det er nå jeg skal gjøre det godt igjen paps, for dette teltet, det brukte jeg 10min på å sette opp, med litt hjelp fra Linn. (det var 10 min andre gangen vi satt det opp, men hei, det er jo dødla imponerende da!) Det er nok mange som ville ofret lillefingeren for den teknikken der.

Etter teltet var satt opp var det matlaging og kortspill. Jeg hadde glemt hvor koselig det var å sitte ute og kose seg i mørket:)

Neste dag hadde vi en del planer, men været jobbet litt imot oss. Vi fikk sett en del ting men gadd ikke ta så mange bilder pga regnværet. Men det var oppholds når vi kom til skipsvraket som er Fraser Islands største turistattraksjon. Ingen drar fra Fraser uten et bilde foran dette vraket.

Så var det kvelden igjen, og jeg slang meg med på matlaging. Spagetti stod på menyen, og den blei riktig så god til tross for at den blei mekket på stormkjøkken.

Dag tre fikk vi sett sola igjen, og vi dro til en annen lake som jeg ikke husker hva heter. Lake McKenzie (som er den mest kjente laken på Fraser) var stengt, så dette var alternativ nr. 2. Det var vanvittig fint der med nydelig hvit strand og kjempeklart vann!

Så tok vi turen innom Buff Creek (som jeg tror det het). Det var på andre siden av øya hvor det ikke var noe strand å kjøre på (det er derfor de fleste holder seg på den andre siden), men vi tok turen og fant et sted med fantastisk utsikt, vindstille og ikke noe lyd annet enn oss selv:) Fantastisk deilig!

Alt i alt var det en fantastisk tur med utrolig mange minner. Vi var en utrolig fin gjeng som var like avslappet og tok ikke turen så himla seriøst. Så vi surret fra sted til sted og nøyt hvert eneste sekund vi hadde på øya borte fra skole og sånt mas. Fraser Island er absolutt noe alle burde oppleve når de drar til Australia:)

-Pepsen (mitt nye kallenavn her nede, thank you)

Trusetyv!

Det blir litt mye eksamensstyr her for tiden, men i mellomtiden har vi rukket aa bli robbet av en person i nabolaget vaart som visst er sabla glad i dametruser.
Fvn syns dette var morsomt og ville lage en sak om det. Truse-Pepsi og truse-Hella stilte selvfoelgelig gladelig opp, og resultatet ser dere her. Meg og Hella syns selvfoelgelig vi kunne skrevet det 17 ganger mer morsomt, men da hadde det kanskje blitt en smule internt, og det er kanskje heller ikke saa lett aa intervjue to jenter med munndiare over telefon. (skal se om vi kan lage vaar egen versjon en gang. haha - det kommer jo egentlig aldri til aa skje)  Uansett saa fikk hun den vinklingen vi oensket, og det var at det skulle vaere morsomt - for i lengden er det jo veldig morsomt!

Uansett, jeg har faktisk vaert paa tur siden sist. Jeg sitter paa skolen naa og har ikke med meg bildene, men skal se om jeg ikke kan faa blogget om det om ikke saa lenge. Vi var nemlig paa Fraser Island, og det var en sabla fin tur!

I mellomtiden koser jeg meg med aa se at gradestokken hjemme viser -2 grader. Greit at klokka er 3.30 paa natta hos dere, men det er jo fortsatt kaldere:p

Vi blogges!

Siden sist...

Joda, jeg holder meg oppe litt ekstra i dag for å skvise inn et blogginnlegg siden dere er så ivrige. høhø (det var ironi, jeg elsker kun Kaja<3 )

… har det selvfølgelig skjedd saker og ting her i Brisvegas, som også noen liker å kalle det. For et par uker siden fikk jeg en hyggelig invitasjon om jeg ville være med på rugby-kamp. Det er jo sånn at når man først er i Australia, så må man gjøre sånne ting som man ikke kan gjøre i Norge. Jeg har jo på ingen måte noe peiling, what-so-ever, på rugby, så denne blide karen på sida meg er nok egentlig ikke så glad inni seg. Han visste nok ikke at han hadde ei journalist-datter på sida seg som selvfølgelig hadde spørsmål HVER gang det skjedde noe. Penalty, line out, referee+++ Ja, det var et heilt nytt vokabular jeg hadde planer om å bygge opp på 80min. Dette er da Ross og han er fra Australia. Han har en tvillingbror som er HEILT prikk lik. Jeg dør, for jeg klarer såklart ikke se forskjell. Det er da det er sabla greit at man kan si "mate" til alle her. Man trenger ikke kunne navn :p Men de er veldig hyggelige da, så jeg øver meg.

Rugby var veldig gøy, og enda mer fascinert blei jeg når innbytterene på laget ville stå foran alle sammen og tøye og bøye. Stakkars, det blei ikke så mye spilletid på dem.

Brisbane reds hadde såklart en Koala som sin maskot. Jeg må jo ærlig innrømme at jeg blei sabla underholdt av denne koalaen når min kjære ”lærer” prøvde å le bort alle mine dumme spørsmål. Jeg tror nok at jeg skjønte ganske mye av opplegget til slutt, og gikk derfra med tanken om at jeg gjerne kunne sett en kamp til.

Her er noen av oss som var på kamp. Jeg måtte såklart snakke i telefonen når bilde blei tatt.
(f.v. Philip, Karianne, Paul, (en amerikaner), Chris og meg)

Videre så hadde jeg plutselig bursdag og skulle bli 24 år. Alder er jo bare et tall, men sava, jeg trodde aldri jeg skulle bli 24 år! Jeg har jo nå skjønt at dette med alder visst bare er en evig stigende kurve, så jeg tror jeg skal slutte å bli overrasket hver gang jeg faktisk blir et år eldre.

Men det som var stas med bursdagen min var at mine kjære, fine samboere våknet meg kl.7 med bursdagssang, bursdagskort, varme boller og brunost til frokost. Det var utrolig deiligJ Jeg visste at jeg skulle sitte på skolen heile dagen, så dette var absolutt en start jeg kunne forholde meg til. Beklager at jeg ikke har så mye tøy på meg. Jeg blei tatt litt på "senga". heeeeheeee.. (sorry, jeg har ikke sove så mye i det siste..)

OG, når jeg kom på skolen så hadde Linn kjøpt gulrotkake til meg:D Jeg var nok den blideste sørlendingen på qut den dagen der jeg leste igjennom alle som hadde tatt seg tida og skrevet gratulerer med dagen til meg på facebookJ Jeg var i evig ekstase!

Og her er bevis på at meg og Linn bruker ca. 70% av dagen på skolen. Vi labber hjem i mørket, men omgivelsene er ganske så fine. Ja, dette er faktisk en del av skole"gården" vår. Sabla staslig :)  

Qut Kelvin Grove, et busstopp jeg besøker så altfor ofte. Og faktisk så må jeg gå opp 120 trappetrinn hver dag for å komme til skolen. Jeg dør selvfølgelig hver dag på vei opp, og tar kanskje heis av og til.

På lørdagen arrangerte ANSA rebusløp i Brisbane. Vi hadde fire poster rundt i byen og oppgaver underveis vi skulle gjøre. Vi hadde temaet ”Hvor er Willy?” som var sabla stas. Det var ikke så lett å finne kostymer, men det skulle på ingen måte hindre oss. Hvite t-skjorter, rødmaling og teip gjorde lett susen:

 Da vi gikk rundt i gatene var det folk som ropte: ”We found him!” ”Where’s Wally?” Mine 15 min of fame var tilfredstilt for evigheter framover. (neida, de var jo ikke det, men dere skjønner).  Oppgavene på hver post var ikke så veldig interessante, det var gøyere når vi gikk fra post til post og skulle ta bilder underveis.

Vi skulle blant annet ta beste emo-bilde:

Beste asiater-bilde (for ja, halve Asia bor faktisk i Brisbane):

Typisk australsk bilde: (jada, det er meg som slenger ballen bakover og blir taklet av en rimelig stor fyr som ikke prøvde å unngå å ta meg på rompa. Sabla stas! (neida, men bildet blei ganske kult, så det var nesten verdt det)

Ta en kaffe med en senior: (Vi trikset litt på denne oppgaven og spilte sjakk med en senior, tilbudte goon (goon er da en vin som kun fås kjøpt på 4-liters-kartonger og koster mellom 50-100kr. Mange studenters gode venn), men hun ville ikke ha. Skjønner ikke det!?!)

Tjene $5 på veien, og det gjorde vi slik: (Og ja, her er da klokka 12 på formiddagen midt i Brisbanes travleste handlegate:))

Men det var litt kjedelig når vi gikk tom for bensin..:

Og derfor måtte begynne å gå:

Vi vant verken prisen for beste kostyme eller heile rebusløpet. Det er jo ikke å stikke under en stol at vi var best, så vi skjønner såklart ikke hvorfor vi ikke vant!

Etterpå var det after party som også var sabla stas. Vi hadde stæsjet oss opp, og når vi jentene er samlet er det såklart selskap nok i massevis, selv om det såklart var mange andre folk der også. Jeg var såklart sabla glad:

Men hvordan kan man ikke være glad når man er omringet av disse fine jentene??

Jeg har ikke så sabla mye å klage på, bortsett fra mine 13 timers-dager på skolen:(

Og ja, en ting til, som jeg egentlig føler de fleste har fått med seg (men det er sikkert ikke sant). Men jeg har jo tatt en tatovering her nede som jeg er sabla fornøyd med. Slenger med noen bilder av prosessen.

Første linje, og jeg er forberedt på å begynne å grine, og deretter løpe hjem med en linje på foten uten mening.

Men heldigvis så gikk det ganske greit, så hun fikk lov til å fortsette.

Etterpå var jeg sabla glad:D

Nå viser jeg den gledelig rundt til alle, men må dessverre inn og fikse på en bokstav som egentlig skal være en t, men som ser ut som en ”L” .

”One good lhing about music

   When it hits

    You feel no pain”

Haha! Det var ikke noe stress å fikse den da, så skal inn når den har grodd ordentlig :)

Men det skal sies at jeg ELSKER DEN!!

Joda, det blir noen skippertaksoppsummeringer her og der. Satser på at dere overlever det;)

Blogges!

Påskeferie

Det har vært en litt annerledes påskeferie for min del i år. Jeg som pleier å pakke meg inn i de tjukkeste klær, gjerne i flere lag på Gautefall kunne denne påska finne fram bikini og solkrem, for Airlie Beach og Whitsundays stod på planen:) Vi var 5 stk som reiste fra Brisbane, så traff vi to venner av Linn som er backpackere som ville være med på samme tur.
Vel framme i Airlie Beach, bleike, og klare for alt som måtte komme!

Hovedmålet for turen var å seile Whitsundays som har blitt kåret til verdens fineste strand 7 år på rad (hvis jeg huset riktig). Sanda er 98,9% silica sand som gjør den til noe av den fineste sanda man kan finne.
Uansett, seilbåtturen. Vi var på en seilbåt som het British Defender som rommet 28stk + 4 crew. Vi var en salig blanding av forskjellige nasjonaliteter, så det var god stemning:) Vi hadde ikke så sabla fint vær, men det var veldig stas den første dagen, for da fikk vi virkelig seilet. Bare se vinkelen på båten her:

Mottoet var: High side, safe side. Low side, suicide. Jeg holdt meg trygt på "high side" og tviholdt i rekkverket der jeg så døden i øynene (neida), men jeg holdt meg godt fast:)

Genrelt god stemning på båten med gjengen vår: Tanja, Marit, Eiliert, Tobi og Anders (Linn tok bildet, så ho var også med)

Og det å sitte på dekk og "se" solnedgangen med ei kald øl er undervurdert. Det blei i anførselstegn fordi det var litt skyete, så vi fikk ikke sett den så godt, men vi var der i det minste:)

Neste dag skulle vi til Whitsundays Islands, og det ser sånn ut: Pretty Nice.

Etter dette øybesøket var det dykking som stod på planen. Jeg har ikke bildet av selve dykkinga, men det var sabla stas å dykke med tank på ryggen, for det har jeg aldri gjort før. Vi tok et introkurs og fikk være under vannet i 35min og det var sabla stas. Airlie Beach og Whitsundays blei ganske hardt rammet av Ului, syklonen som herjet i Australia. Vi hadde dermed ikke så sabla god sikt under vann, men vi fikk sett noe som var staslig nok.
             Etterpå snorklet vi, og da blei det noen bilder. Her er jeg til venste. Vi skulle prøve å få til et gruppebilde, men det blei ikke så sabla lett.

Sabla fornøyd!

Vel tilbake i båten med stinger-suits. Stinger er en veldig farlig maneid som liker seg i vannet nordover. Det er stinger-sesong fra november til mai, og da kan man ikke gå i vannet uten disse draktene.
Marit, Tanja, Anders, Tobi, meg, Linn og Eilert

På kvelden blei vi sluppet av på ei sandøy for noen timer for å se solnedgangen med noe digg, og der koste vi oss veldig:)

Dag nummer tre derimot, den var det ikke mye å klage på. Sola stod høyt på himmelen, og vi var strålende fornøyde, og slang oss på dekk asap.

Her smiler vi, men inni oss griner vi litt, for det er rett før vi er framme.

De resterende dagene vi hadde igjen på Airlie Beach blei brukt på Lagunen (siden man ikke kan bade så mye i sjøen). Der var det på ingen måte kjipt:

Det var godt og varmt, så litt is måtte til, selvom den smelter fortere enn man klarer å blunke.

Jeg syns det var sabla stas å ta bilde av meg selv under vann. JA til flere undervannsbilder

Utsikten fra der vi satt var heller ikke kjip. Evig med vann og fine seilbåter.

Og solkrem er viktig her ettersom ozonlaget er så tynt. It's all about the protection:

Men av og til så kan det bli litt mye, så da mimret jeg meg tilbake når vi var på hamresanden og jeg hadde badet i 10000 timer og kom opp, surret meg inn i håndkle, leste Donald mens mamma laget skiver med banan på. Jeg manglet både Donald, mamma og bananskiver, men en sarong over kroppen var en deilig avkobling:)

Alt i alt så har det vært en utrolig deilig tur med en utrolig fin gjeng. Jeg er heldig som har fått så fine venner her nede:)
Nå er det mest skolearbeid som står på planen. Det er KJEDELIG, men så må det jo gjøres. Håper finværet tar en liten pause nå. Det virker igrunnen som det nå.

Gratulerer med vår der hjemme, det er et tegn på at vi er enda nærmere min hjemkomst;)

Håper alle har det sabla fint! Blogges