Påskeferie

Det har vært en litt annerledes påskeferie for min del i år. Jeg som pleier å pakke meg inn i de tjukkeste klær, gjerne i flere lag på Gautefall kunne denne påska finne fram bikini og solkrem, for Airlie Beach og Whitsundays stod på planen:) Vi var 5 stk som reiste fra Brisbane, så traff vi to venner av Linn som er backpackere som ville være med på samme tur.
Vel framme i Airlie Beach, bleike, og klare for alt som måtte komme!

Hovedmålet for turen var å seile Whitsundays som har blitt kåret til verdens fineste strand 7 år på rad (hvis jeg huset riktig). Sanda er 98,9% silica sand som gjør den til noe av den fineste sanda man kan finne.
Uansett, seilbåtturen. Vi var på en seilbåt som het British Defender som rommet 28stk + 4 crew. Vi var en salig blanding av forskjellige nasjonaliteter, så det var god stemning:) Vi hadde ikke så sabla fint vær, men det var veldig stas den første dagen, for da fikk vi virkelig seilet. Bare se vinkelen på båten her:

Mottoet var: High side, safe side. Low side, suicide. Jeg holdt meg trygt på "high side" og tviholdt i rekkverket der jeg så døden i øynene (neida), men jeg holdt meg godt fast:)

Genrelt god stemning på båten med gjengen vår: Tanja, Marit, Eiliert, Tobi og Anders (Linn tok bildet, så ho var også med)

Og det å sitte på dekk og "se" solnedgangen med ei kald øl er undervurdert. Det blei i anførselstegn fordi det var litt skyete, så vi fikk ikke sett den så godt, men vi var der i det minste:)

Neste dag skulle vi til Whitsundays Islands, og det ser sånn ut: Pretty Nice.

Etter dette øybesøket var det dykking som stod på planen. Jeg har ikke bildet av selve dykkinga, men det var sabla stas å dykke med tank på ryggen, for det har jeg aldri gjort før. Vi tok et introkurs og fikk være under vannet i 35min og det var sabla stas. Airlie Beach og Whitsundays blei ganske hardt rammet av Ului, syklonen som herjet i Australia. Vi hadde dermed ikke så sabla god sikt under vann, men vi fikk sett noe som var staslig nok.
             Etterpå snorklet vi, og da blei det noen bilder. Her er jeg til venste. Vi skulle prøve å få til et gruppebilde, men det blei ikke så sabla lett.

Sabla fornøyd!

Vel tilbake i båten med stinger-suits. Stinger er en veldig farlig maneid som liker seg i vannet nordover. Det er stinger-sesong fra november til mai, og da kan man ikke gå i vannet uten disse draktene.
Marit, Tanja, Anders, Tobi, meg, Linn og Eilert

På kvelden blei vi sluppet av på ei sandøy for noen timer for å se solnedgangen med noe digg, og der koste vi oss veldig:)

Dag nummer tre derimot, den var det ikke mye å klage på. Sola stod høyt på himmelen, og vi var strålende fornøyde, og slang oss på dekk asap.

Her smiler vi, men inni oss griner vi litt, for det er rett før vi er framme.

De resterende dagene vi hadde igjen på Airlie Beach blei brukt på Lagunen (siden man ikke kan bade så mye i sjøen). Der var det på ingen måte kjipt:

Det var godt og varmt, så litt is måtte til, selvom den smelter fortere enn man klarer å blunke.

Jeg syns det var sabla stas å ta bilde av meg selv under vann. JA til flere undervannsbilder

Utsikten fra der vi satt var heller ikke kjip. Evig med vann og fine seilbåter.

Og solkrem er viktig her ettersom ozonlaget er så tynt. It's all about the protection:

Men av og til så kan det bli litt mye, så da mimret jeg meg tilbake når vi var på hamresanden og jeg hadde badet i 10000 timer og kom opp, surret meg inn i håndkle, leste Donald mens mamma laget skiver med banan på. Jeg manglet både Donald, mamma og bananskiver, men en sarong over kroppen var en deilig avkobling:)

Alt i alt så har det vært en utrolig deilig tur med en utrolig fin gjeng. Jeg er heldig som har fått så fine venner her nede:)
Nå er det mest skolearbeid som står på planen. Det er KJEDELIG, men så må det jo gjøres. Håper finværet tar en liten pause nå. Det virker igrunnen som det nå.

Gratulerer med vår der hjemme, det er et tegn på at vi er enda nærmere min hjemkomst;)

Håper alle har det sabla fint! Blogges