Siden sist...

Joda, jeg holder meg oppe litt ekstra i dag for å skvise inn et blogginnlegg siden dere er så ivrige. høhø (det var ironi, jeg elsker kun Kaja<3 )

… har det selvfølgelig skjedd saker og ting her i Brisvegas, som også noen liker å kalle det. For et par uker siden fikk jeg en hyggelig invitasjon om jeg ville være med på rugby-kamp. Det er jo sånn at når man først er i Australia, så må man gjøre sånne ting som man ikke kan gjøre i Norge. Jeg har jo på ingen måte noe peiling, what-so-ever, på rugby, så denne blide karen på sida meg er nok egentlig ikke så glad inni seg. Han visste nok ikke at han hadde ei journalist-datter på sida seg som selvfølgelig hadde spørsmål HVER gang det skjedde noe. Penalty, line out, referee+++ Ja, det var et heilt nytt vokabular jeg hadde planer om å bygge opp på 80min. Dette er da Ross og han er fra Australia. Han har en tvillingbror som er HEILT prikk lik. Jeg dør, for jeg klarer såklart ikke se forskjell. Det er da det er sabla greit at man kan si "mate" til alle her. Man trenger ikke kunne navn :p Men de er veldig hyggelige da, så jeg øver meg.

Rugby var veldig gøy, og enda mer fascinert blei jeg når innbytterene på laget ville stå foran alle sammen og tøye og bøye. Stakkars, det blei ikke så mye spilletid på dem.

Brisbane reds hadde såklart en Koala som sin maskot. Jeg må jo ærlig innrømme at jeg blei sabla underholdt av denne koalaen når min kjære ”lærer” prøvde å le bort alle mine dumme spørsmål. Jeg tror nok at jeg skjønte ganske mye av opplegget til slutt, og gikk derfra med tanken om at jeg gjerne kunne sett en kamp til.

Her er noen av oss som var på kamp. Jeg måtte såklart snakke i telefonen når bilde blei tatt.
(f.v. Philip, Karianne, Paul, (en amerikaner), Chris og meg)

Videre så hadde jeg plutselig bursdag og skulle bli 24 år. Alder er jo bare et tall, men sava, jeg trodde aldri jeg skulle bli 24 år! Jeg har jo nå skjønt at dette med alder visst bare er en evig stigende kurve, så jeg tror jeg skal slutte å bli overrasket hver gang jeg faktisk blir et år eldre.

Men det som var stas med bursdagen min var at mine kjære, fine samboere våknet meg kl.7 med bursdagssang, bursdagskort, varme boller og brunost til frokost. Det var utrolig deiligJ Jeg visste at jeg skulle sitte på skolen heile dagen, så dette var absolutt en start jeg kunne forholde meg til. Beklager at jeg ikke har så mye tøy på meg. Jeg blei tatt litt på "senga". heeeeheeee.. (sorry, jeg har ikke sove så mye i det siste..)

OG, når jeg kom på skolen så hadde Linn kjøpt gulrotkake til meg:D Jeg var nok den blideste sørlendingen på qut den dagen der jeg leste igjennom alle som hadde tatt seg tida og skrevet gratulerer med dagen til meg på facebookJ Jeg var i evig ekstase!

Og her er bevis på at meg og Linn bruker ca. 70% av dagen på skolen. Vi labber hjem i mørket, men omgivelsene er ganske så fine. Ja, dette er faktisk en del av skole"gården" vår. Sabla staslig :)  

Qut Kelvin Grove, et busstopp jeg besøker så altfor ofte. Og faktisk så må jeg gå opp 120 trappetrinn hver dag for å komme til skolen. Jeg dør selvfølgelig hver dag på vei opp, og tar kanskje heis av og til.

På lørdagen arrangerte ANSA rebusløp i Brisbane. Vi hadde fire poster rundt i byen og oppgaver underveis vi skulle gjøre. Vi hadde temaet ”Hvor er Willy?” som var sabla stas. Det var ikke så lett å finne kostymer, men det skulle på ingen måte hindre oss. Hvite t-skjorter, rødmaling og teip gjorde lett susen:

 Da vi gikk rundt i gatene var det folk som ropte: ”We found him!” ”Where’s Wally?” Mine 15 min of fame var tilfredstilt for evigheter framover. (neida, de var jo ikke det, men dere skjønner).  Oppgavene på hver post var ikke så veldig interessante, det var gøyere når vi gikk fra post til post og skulle ta bilder underveis.

Vi skulle blant annet ta beste emo-bilde:

Beste asiater-bilde (for ja, halve Asia bor faktisk i Brisbane):

Typisk australsk bilde: (jada, det er meg som slenger ballen bakover og blir taklet av en rimelig stor fyr som ikke prøvde å unngå å ta meg på rompa. Sabla stas! (neida, men bildet blei ganske kult, så det var nesten verdt det)

Ta en kaffe med en senior: (Vi trikset litt på denne oppgaven og spilte sjakk med en senior, tilbudte goon (goon er da en vin som kun fås kjøpt på 4-liters-kartonger og koster mellom 50-100kr. Mange studenters gode venn), men hun ville ikke ha. Skjønner ikke det!?!)

Tjene $5 på veien, og det gjorde vi slik: (Og ja, her er da klokka 12 på formiddagen midt i Brisbanes travleste handlegate:))

Men det var litt kjedelig når vi gikk tom for bensin..:

Og derfor måtte begynne å gå:

Vi vant verken prisen for beste kostyme eller heile rebusløpet. Det er jo ikke å stikke under en stol at vi var best, så vi skjønner såklart ikke hvorfor vi ikke vant!

Etterpå var det after party som også var sabla stas. Vi hadde stæsjet oss opp, og når vi jentene er samlet er det såklart selskap nok i massevis, selv om det såklart var mange andre folk der også. Jeg var såklart sabla glad:

Men hvordan kan man ikke være glad når man er omringet av disse fine jentene??

Jeg har ikke så sabla mye å klage på, bortsett fra mine 13 timers-dager på skolen:(

Og ja, en ting til, som jeg egentlig føler de fleste har fått med seg (men det er sikkert ikke sant). Men jeg har jo tatt en tatovering her nede som jeg er sabla fornøyd med. Slenger med noen bilder av prosessen.

Første linje, og jeg er forberedt på å begynne å grine, og deretter løpe hjem med en linje på foten uten mening.

Men heldigvis så gikk det ganske greit, så hun fikk lov til å fortsette.

Etterpå var jeg sabla glad:D

Nå viser jeg den gledelig rundt til alle, men må dessverre inn og fikse på en bokstav som egentlig skal være en t, men som ser ut som en ”L” .

”One good lhing about music

   When it hits

    You feel no pain”

Haha! Det var ikke noe stress å fikse den da, så skal inn når den har grodd ordentlig :)

Men det skal sies at jeg ELSKER DEN!!

Joda, det blir noen skippertaksoppsummeringer her og der. Satser på at dere overlever det;)

Blogges!

Påskeferie

Det har vært en litt annerledes påskeferie for min del i år. Jeg som pleier å pakke meg inn i de tjukkeste klær, gjerne i flere lag på Gautefall kunne denne påska finne fram bikini og solkrem, for Airlie Beach og Whitsundays stod på planen:) Vi var 5 stk som reiste fra Brisbane, så traff vi to venner av Linn som er backpackere som ville være med på samme tur.
Vel framme i Airlie Beach, bleike, og klare for alt som måtte komme!

Hovedmålet for turen var å seile Whitsundays som har blitt kåret til verdens fineste strand 7 år på rad (hvis jeg huset riktig). Sanda er 98,9% silica sand som gjør den til noe av den fineste sanda man kan finne.
Uansett, seilbåtturen. Vi var på en seilbåt som het British Defender som rommet 28stk + 4 crew. Vi var en salig blanding av forskjellige nasjonaliteter, så det var god stemning:) Vi hadde ikke så sabla fint vær, men det var veldig stas den første dagen, for da fikk vi virkelig seilet. Bare se vinkelen på båten her:

Mottoet var: High side, safe side. Low side, suicide. Jeg holdt meg trygt på "high side" og tviholdt i rekkverket der jeg så døden i øynene (neida), men jeg holdt meg godt fast:)

Genrelt god stemning på båten med gjengen vår: Tanja, Marit, Eiliert, Tobi og Anders (Linn tok bildet, så ho var også med)

Og det å sitte på dekk og "se" solnedgangen med ei kald øl er undervurdert. Det blei i anførselstegn fordi det var litt skyete, så vi fikk ikke sett den så godt, men vi var der i det minste:)

Neste dag skulle vi til Whitsundays Islands, og det ser sånn ut: Pretty Nice.

Etter dette øybesøket var det dykking som stod på planen. Jeg har ikke bildet av selve dykkinga, men det var sabla stas å dykke med tank på ryggen, for det har jeg aldri gjort før. Vi tok et introkurs og fikk være under vannet i 35min og det var sabla stas. Airlie Beach og Whitsundays blei ganske hardt rammet av Ului, syklonen som herjet i Australia. Vi hadde dermed ikke så sabla god sikt under vann, men vi fikk sett noe som var staslig nok.
             Etterpå snorklet vi, og da blei det noen bilder. Her er jeg til venste. Vi skulle prøve å få til et gruppebilde, men det blei ikke så sabla lett.

Sabla fornøyd!

Vel tilbake i båten med stinger-suits. Stinger er en veldig farlig maneid som liker seg i vannet nordover. Det er stinger-sesong fra november til mai, og da kan man ikke gå i vannet uten disse draktene.
Marit, Tanja, Anders, Tobi, meg, Linn og Eilert

På kvelden blei vi sluppet av på ei sandøy for noen timer for å se solnedgangen med noe digg, og der koste vi oss veldig:)

Dag nummer tre derimot, den var det ikke mye å klage på. Sola stod høyt på himmelen, og vi var strålende fornøyde, og slang oss på dekk asap.

Her smiler vi, men inni oss griner vi litt, for det er rett før vi er framme.

De resterende dagene vi hadde igjen på Airlie Beach blei brukt på Lagunen (siden man ikke kan bade så mye i sjøen). Der var det på ingen måte kjipt:

Det var godt og varmt, så litt is måtte til, selvom den smelter fortere enn man klarer å blunke.

Jeg syns det var sabla stas å ta bilde av meg selv under vann. JA til flere undervannsbilder

Utsikten fra der vi satt var heller ikke kjip. Evig med vann og fine seilbåter.

Og solkrem er viktig her ettersom ozonlaget er så tynt. It's all about the protection:

Men av og til så kan det bli litt mye, så da mimret jeg meg tilbake når vi var på hamresanden og jeg hadde badet i 10000 timer og kom opp, surret meg inn i håndkle, leste Donald mens mamma laget skiver med banan på. Jeg manglet både Donald, mamma og bananskiver, men en sarong over kroppen var en deilig avkobling:)

Alt i alt så har det vært en utrolig deilig tur med en utrolig fin gjeng. Jeg er heldig som har fått så fine venner her nede:)
Nå er det mest skolearbeid som står på planen. Det er KJEDELIG, men så må det jo gjøres. Håper finværet tar en liten pause nå. Det virker igrunnen som det nå.

Gratulerer med vår der hjemme, det er et tegn på at vi er enda nærmere min hjemkomst;)

Håper alle har det sabla fint! Blogges